Trening i Japan 2013

Trening, trening & atter trening, samt kirsebærblomstring og vårstemning i Japan

Nok en gang har turen gått til Chito-ryu’s internasjonale hovedsete i Kumamoto i sydlige Japan. Årets tradisjonelle påsketur på fjellet, med skiturer i snøføyk og appelsinskrelling med polvotter ble «ofret» for opplevelsen av Japan i vårstemning med over 20 grader pluss på dagtid, onsen (varme kilder), god mat og drikke, og fantastisk bra trening.

Av: Trond Erdal

Motiv for å dra

Jeg har hatt den intensjon å komme meg en gang i året til Kumamoto for å trene. Nå var det gått ett og et halvt år siden sist jeg var i Japan, mest fordi sist høst hadde vi Soke Sensei på besøk i Bergen i stedet.

Da Soke Sensei besøkte oss i Bergen sist høst, spurte jeg når det kunne passe best å besøke Japan neste gang. Han foreslo siste uke i Mars, blant annet fordi det var midt under Sakura/Kirsebærblomstringen.

Det viktigste for meg når jeg drar til Kumamoto, er å få påfyll rent kunnskapsmessig og mentalt, med hensyn på karate og budo. Mest av alt betyr det å få trent med Soke Sensei. I karate blir en aldri utlært, og Soke Sensei er en meget dyktig instruktør. Som overhode for Chito-ryu er også Soke Sensei den som har mest kunnskap å gi.

En annen grunn er jo selvsagt det sosiale – i tillegg til at Soke Sensei er meget gjestfri, vennlig og tolmodig vert og instruktør, har en fått en del andre venner i årenes løp som det alltid er hyggelig å se igjen.

 

Reisen dit

Å komme seg til Kumamoto tar litt tid. Denne gang valgte jeg å fly Bergen-Frankfurt-Tokyo-Kumamoto med Lufthansa & All Nippon Airways. Avreise kl. 06:15 om morgenen er noe jeg skal prøve å unngå flere ganger, men ellers gikk det radig for seg. Minimalt med ventetid på de forskjellige flyplassene, så det tok meg totalt ca 24t å gå ut døren hjemme, til jeg var innlosjert på hotell i Kumamoto.

Jeg hadde mulighet å bo i Hombu dojo, slik jeg gjorde sist jeg var i Japan. Via internett hadde jeg funnet et meget sentralt og greit hotellrom i Kumamoto til den nette sum av ca 3000kr for 11 overnattinger. Det inkluderte da frokost, fri wifi, og tilgang til myntvaskeri (kjekt å ha når en har karategi’er som hele tiden må vaskes), så jeg gikk for dette denne gang i stedet.  Å være norsk turist i utlandet er et privilegium – det er ikke snakk om hvor dyrt det er, uansett hvor en reiser, det er kun snakk om forskjellige grader av billighet.

Kumamoto_snapshot

Kumamoto snapshots.

-

Jeg ankom Kumamoto Søndag 24. Mars. Allerede morgenen etter var jeg i gi i Hombu dojo, selv om jet-lag fremdeles hang litt i.

257

Inngang til Hombu dojo.

 

Det var kjekt å treffe Soke Sensei igjen, og her traff jeg også Sensei Sandra Phillips (4. dan) og hennes elev Jodie Marriott (grønt belte), fra Sunshine Coast (Queensland), Autstralia. Sensei Sandra er en meget dyktig utøver som jeg hadde gleden av å kjenne litt fra før, og begge var i Kumamoto i samme ærend som undertegnede.

Derfra gikk det fortløpende.

Både Sandra Sensei og Jodie skrev blogger fra turen deres – det er å finne her:

- Sandra Sensei’s blogg

- Jodie Marriott’s blogg

Treningene

De fleste treningene var med Soke Sensei, både morgen og kveld. Videre ble vi tilreisende (Sandra Sensei og Jodie samt undertegnede) invitert til å trene med Miyazaki Sensei (7. dan Kyoshi) og Matsuda Sensei, samt vi fikk gleden av å trene med Takase Sensei, Minowa Sensei, Todd Turnat Sensei og Mark Waterfield Sensei mm. Dette er alle utøvere med 5dan eller mer, og alle har mye å lære fra seg.

Stort sett ble det trening 2-3 ganger for dagen i den tiden jeg var der.

Treningene til Soke Sensei var gode og lærerike. Som alltid. Soke Sensei kjørte mye hurtighetstrening, samt en god del to-og-to teknikker som gikk på stabilitet og styrke i stillinger, og håndtering av partner/angriper på kort avstand. Videre ble det tent med bo, sai og tonfa, samt shinai (bambussverd), blant annet for å trene spesifikke elementer og ferdigheter for karate.

Morgentreningene var på sine måter utfordrende. De varte vanligvis fra halv syv til åtte om morgenene, men strakte seg ofte lengre.

De første 25 minuttene var i seiza/meditasjon. I Japan har de ikke oppvarming inne slik vi har det, så når det var ca 3 grader ute klokken halv syv om morgene, var det 3 grader inne og.

Deretter var det å løpe frem og tilbake i noen minutter så en fikk blodomløpet igang i føttene igjen (føttene hadde en tendens å sovne fullstendig under meditasjon). Så var det grunnteknikker og hurtighetstrening, hvorpå gjerne alle kata ble gjennomgått. Så ble diverse typer trening, gjerne to og to.

Avslutning var som vanlig – en kata, litt styrke, så seiza (1 minutt ca) med mokosu og showa. Tilslutt rei – bukking.

Dette gjentok seg gjerne på kvelden også, men da kun med 1 minutt seiza innledningsvis (heldigvis).

Vi var og med og underviste barneparti til tider. Sandra Sensei har lang erfaring med å trene unger i Australia, og det var både interessant og lærerikt å se hvordan hun la opp treninger for de yngste.  Jeg fikk og trene med Naoyuki Sensei (Soke Sensei’s eldste sønn), samt Takase Sensei, og Todd Sensei. I tillegg ble det en trening med Miyazaki Sensei og Matsuda Sensei i deres dojo litt utenfor Kumamoto. Det var både lærerikt og interessant å oppleve hvordan Miyazaki Sensei la opp sin trening – litt forskjellig fra Honbu dojo på visse områder, men meget bra!

280

I dojoen til Miyazaki Sensei (lengst til høyre) og Matsuda Sensei(lengst til venstre).

Totalt sett var det mye å bite tennene i. Fikk tilbakemelding på både grunnteknikker (hvordan stå, hvordan bevege seg, hvordan skape kraft), bunkai og kata, samt bruk av våpen som bo(stokk), sai og tonfa, og shinai (kendo/bambus-sverd). I tillegg gjaldt det å notere hvordan en trente – øvelser som ble gjort, hvordan treninger ble lagt opp, slik at det er mulig å inkorporere dette i de vanlige treningene hjemme.

341

Etter trening i Hombu dojo. Fra venstre, Takase Sensei, undertegnede, Soke Sensei, Sandra Sensei, Jodie, Minowa Sensei.

330

Med Mark Sensei, nr. 2 fra venstre.

 

Utenomsportslig

Det ble og tid til sosialt samvær, sightseeing, opplevelser mm.

I slutten av Mars/begynnelsen av April er det tid for Sakura, Kirsebærblomstring, og det er en opplevelse å se. Sammen med Sandra Sensei og Jodie, så ble det både restaurant og café-besøk, sightseeing. Og onsen (varm kilde)! Hadde jeg klart å få en onsen oppi kofferten, hadde jeg gjort et forsøk å smugle med hjem!

259

Kirsebærblomstring/Sakura i Kumamoto.

263

Jodie fra Australia.

Med Soke Sensei besøkte vi og Tabaruzaka parken (hvor det siste slaget i «Den Siste Samurai» tok sted i 1877) og vi ble invitert hjem til Miyazaki Sensei m familie for en herlig middag en kveld. Takase Sensei og Minowa Sensei tok oss også med til Mt Aso et stykke utenfor Kumamoto. Dette er den største aktive vulkanen i Japan, og har en av verdens største kratre.

328

Med Soke Sensei i Tabaruzaka parken.

Videre opplevde vi Toyodome Sensei ta oss på sightseeing og minigolf, samt en meget interessant restaurant hvor vi fikk servert nudler m tilbehør på opphetede takheller. Godt smakte det og!

277

Toyodome Sensei, Sandra Sensei og Jodie utenfor typisk Japansk restaurant i distriktet. Hadde aldri funnet denne restauranten på egenhånd.

291

Sandra Sensei ved Mt. Aso – Japans største aktive vulkan.

-

295

Etter Mt. Aso var det lunch. Barbeque på Japansk vis.

-

Alt i alt, vi fikk med oss mange sider av Kumamoto som vanlige turister ikke er forunt å oppleve.

316

Et glass vin hos Dominic’s vinbar i Kumamoto. Minowa Sensei og Takase Sensei helt til høyre.

335

Miyazato Sensei med kone og datter.

302

I Kumamoto var det en festival av ett eller annet slag. Meget artig å se på.

-

Etter 11 dager i Kumamoto var det dags å reise hjem igjen. Samme vei tilbake som jeg kom, men denne gang hadde jeg også en overnatting i Tokyo. Som vanlig føles det å reise tilbake alltids kortere enn å reise til et sted, men det var en liten nedtur at det fremdeles var vinter i Bergen da jeg kom hjem.

346

Airbus A380 er et greit fly å reise med.

347

Hjemme var det snø!

 

Comments are closed.