Japan 2011

Japan 2011

Av Trond Erdal

Landet er Japan – soloppgangens land. Øyen er Kyushu, den sydligste av Japans fire hovedøyer. Byen er Kumamoto – stedet hvor Miyamoto Musashi tilbrakte sine siste leveår. Det er her vi finner hovedsetet,  Honbudojo, for Chito-ryu karate. Hvor stilarten vår har sitt utgangspunkt.

Inngang til Shimotori - hovedgaten i Kumamoto

Vi var to fra Bergen som hadde bestemt oss for å ta turen dit for å trene – men også for å oppleve Japan.  Rune Jacobsen og undertegnede. For Rune var dette første gangen i Japan, for meg femte. I forbindelse med reisen var undertegnede i tillegg bedt av Soke Sensei om å stille til gradering i Honbudojo Mandag 10. Oktober.

I god, ”norsk tradisjon” reiste Rune og jeg hver for seg:). Jeg ankom Kumamoto Lørdag kveld, 8. Oktober, Rune først kvelden etter.

Allerede Søndag var jeg i Honbu dojo og fikk trent alene med Soke Sensei en tre timers tid. Treningen var uformell, og den var god. Fikk bl.a. gått igjennom kihon, kata og bo(stokk), hvor detaljer ble gjennomgått.

Bortsett fra første kveld, bodde vi i Honbu dojo mens vi var i Kumamoto. Nærhet til trening, og billig, så var dette midt i smørøyet for oss. Ikke så fryktelig langt fra sentrum heller, ca 15 min spasertur, så var vi i Kamitori/Shimotori – de viktigste handlegatene i Kumamoto.

Mandag var vi 11 som skulle prøve seg på forskjellige grader mellom Junshidoin til 7. dan Kyoshi.

Gradering 2011, Hombudojo: Fremste rekke: Oyama Sensei - 8. Dan, Kugizaki Sensei - 9. Dan, Chitose Sensei - Soke, Sakagushi Sensei - 8. Dan, Tamaki Sensei - 8. Dan.

Gradering 2011, Hombudojo: Fremste rekke: Oyama Sensei - 8. Dan, Kugizaki Sensei - 9. Dan, Chitose Sensei - Soke, Sakagushi Sensei - 8. Dan, Tamaki Sensei - 8. Dan.

Gradering på dette nivået er mer enn en test – det er en utfordring – “challenge”, og det hele skjer individuelt ovenfor et eget graderingspanel. Denne gangen besto panelet av Soke Sensei, samt Sensei’ene Kugisaki, Oyama, Sakagushi og Tamaki. Alle Kyoshi’er, fra 8. til 9. Dan.

Jeg var eneste som ble utfordret til Shihan-graden, hvilket betydde jeg kunne bli testet, eller utfordret, med alt av pensum. Det endte med at hver enkelt i graderinspanelet sa navnet på en kata, og jeg måtte så vise den. I tillegg måtte jeg vise stokk/Sakugawa-no-kon, og Henshuho 1-28. Var selv ikke helt fornøyd med alt jeg gjorde – følte jeg hadde mer inne, og var ikke særlig høy i hatten da jeg bukket ut og sendte neste person inn.

Det var en tøff gradering, og bare 6 besto til ny grad. Deriblant undertegnede. Fikk noe kritikk, men også berømmelse, spesielt på kata. Resultatet av dette årets gradering for 4. Dan og oppover:

  • Kazuyoshi Kawasaki, 5. Dan
  • Hirose Masakazu, 5. Dan
  • Todd Tournat, 5. Dan
  • Mark Mizuno (Waterfield), 5. Dan
  • Trond Erdal, 4. Dan Shihan
  • Yuki Ogata 2. Dan Junshidoin.

Så det var en meget grei start på oppholdet for min del. Tiden deretter gikk mye til sightseeing og trening, samt å oppleve et par av de mer japanske sidene som vanskelig kan oppleves andre steder.  Som mat, og onsen (bad med vann fra varme kilder).

Kumamoto-jo. Det var og festival med opptreden foran borgen.


Rune utenfor Reigando - "Musashi's hule".

Suizenjii-parken - fantastisk fredfylt og nydelig!

Rune prøver ut seta. Bra for karate, men tar tid å venne seg til å gå med.

Tilbake til joggesko!

Det var og kjekt å treffe på mange gamle kjente. Blant annet Robert Lee Sensei, 6. Dan fra Canada.  Han er gjerne to ganger i året i Japan, og meget hyggelig bekjentskap. I tillegg var det som vanlig meget hyggelig å treffe på  Tanaka Sensei igjen, som har vært mange ganger i Bergen tidligere.

Undertegnede med Soke Sensei og Robert Lee Sensei, 6. dan Renshi fra Canada.

Også Mark Waterfield og Todd Turnant, begge 5.dan Shihan og fastboende i Kumamoto, var utrolig kjekt å hilse på igjen.

Treningene var interessante, på flere plan. Hvordan treningene ble lagt opp, nivået på de andre utøverne, nivået på ungene (!), og de personlige tilbakemeldingene en fikk.

Vi hjalp til med instruksjon av barnepartiet - "Lost in translation" kom til tankene svært ofte:)

Vi hjalp til med instruksjon av barnepartiet - "Lost in translation" kom til tankene svært ofte:)

Tatsumi Sensei, undertegnede, og utrolig inspirerende unger!

I karate blir en aldri utlært, selv ikke/spesielt ikke angående de grunnleggende teknikker. Soke Sensei er en meget dyktig instruktør, og bedre enn noen annen jeg vet til å isolere hva som må forbedres. Og han er dyktig å følge opp hva han underviser – slik at neste gang vil han underviser, gjerne år senere – dersom ingen forbedring, vil en heller ikke få lære nytt.

Rune var i Kumamoto kun en uke. Deretter tok han turen tilbake via Tokyo. Jeg ble værende noen dager lenger, før jeg tok Shinkansen og besøkte Kanao Sensei i Hiroshima. Kanao Sensei tok hjertelig i mot meg, og viste meg rundt, som Atomic Bomb Dome, Peace Memorial Park, og Peace Memorial Museum (som er en sterk opplevelse å se), før vi dro til Miyajima, en fantastisk fin øy som også er et Word Heritage Site. Deretter bar turen hjem til ham, og jeg fikk treffe hans familie samt medlemmer av hans klubb. Dessverre ble det ikke tid til trening denne gangen, men likevel, en fantastisk tur, og Kanao Sensei ønsker gjerne flere norske på besøk!

Kanao Sensei i Peace Memorial Park, Hiroshima.

Besøk hos noen av Kanao Sensei's elever. De trente hardt i forberedelse til et stevne.

Miyajima - nydelig natur, 800år gammelt tempel, og mon (port), et World Heritage Site.

Konklusjon for hele reisen: dette smaker av gjentakelse! Karatemessig, som sosialt, kulturelt, kulinarisk, klimamessig. Nevnte én at temperaturen lå på ca 25 grader i den tiden vi var der?

Comments are closed.