Soke Cup i Japan 2010

av Trond Erdal

Soke Cup, turneringen som mest kan annsees som VM for Chito-Ryu, arrangeres hvert tredje år. I år ble det arrangert i Japan, nærmere bestemt Kumamoto, Kyushu, hvor hovedsete for Chito-ryu holder til.

Denne gang var jeg eneste norske deltaker i Soke Cup. Kunne gjerne vært flere norske med.  Siden 1995 har Norge alltid stilt med fullt lag i Soke Cup. Hvorfor det ikke var flere enn meg denne gangen, er et godt spørsmål. I hvertfall, jeg hadde en fin tur og angrer ikke.

H v o r f o r   r e i s e ?

Dette var ikke min første Soke Cup. Tre ganger tidligere har jeg deltatt. Ved siste Soke Cup, som gikk i Bergen, var undertegnede såpass dypt involvert i å arrangere, at jeg har faktisk hadde et personlig ønske om få med mer av selve konkurransen og alt det sosiale ellers som Soke Cup også bringer med seg. Dvs ikke bare en hel bråte med arbeide og personlig stress, men også mye hyggelige opplevelser.

I Soke Cup konkurreres det i kata og bogu kumite. Bogu kumite (kamp med beskyttelse) er noe jeg har sansen for. Det er tilnærmet fullkontakt, men beskyttelsen er så god at det svært skjelden er skader. For å få poeng må teknikkene være meget, meget gode. Det gis ikke ekstra poeng for spektakulære teknikker, bare for effektive teknikker.

Men Soke Cup er mye mer enn bare selve konkurransen. Soke Cup er opplevelse, møte gamle kjente, bli kjent med nye, spise god mat, drikke god drikke (hva og hvor mye å drikke varierer selvsagt:), trene med noen meget dyktige instruktører, først og fremst Soke Sensei, men også mange andre.

I tillegg var dette en ypperlig grunn for meg å få meg nok en ferie i Japan. Fordelen med Soke Cup er at en får opplevd Japan mer fra “innsiden” enn om en reiste på vanlig ferietur.

H v o r d a n   d e t   g i k k . . .

Når det gjelder Kumamoto:  暑いですね (atsui desu ne). Varmt! Rundt 36 grader, og meget høy luftfuktighet (luftfuktigheten er det som gjør det virkelig ille). Dersom badevekten jeg prøvde i Kumamoto var like riktig/gal som den jeg har hjemme, gikk jeg ned 4,5kg i løpet av 10 dager.

Traff som forventet en rekke med folk fra Japan, Canada, USA, Australia, Hong Kong mm. Fordelen med å reise til et slikt evenement, er at alle som reiser der, har i hvertfall en interesse som er felles, og det er Chito-ryu karate. Så utgangspunktet er bra, og med positiv innstilling er det nødt å bli suksess.

Selve konkurransen gikk bra for min del. Deltok i “Master B” klassen, for de over 40. Jeg klarte å kvalifisere meg til finalen i kata første dagen. Gjorde Souchin, og selv om jeg var nervøs, var jeg relativt fornøyd. Etterpå kom Inazuka Sensei, 9. dan, bort til meg og viste bilder han hadde tatt av min kata. Tror han likte utførelsen. Alltid hyggelig med slik tilbakemelding:)

I kumite var planen å gå en kamp og ferdig med det (første gang på 10 år en konkurrerer, så målsettingen var ikke all verden), men det ble flere. To av kampene gikk til encho-zen, uavgjort med forlengelse, hvor første poeng vant. Jeg var heldig og fikk inn noen gode treffere i forlengelsene, og kom meg til semifinalen ganske så overraskende (syntes jeg, selv om Phil Taneda, som gikk i den andre semifinalen, kommenterte at “luck got nothing to do with it!”).

Dagen etter var det først katafinale, med de 8 beste fra dagen før, og jeg gjorde Sanshiru. Fremdeles nervøs, og ikke helt vant å gå kata på matter, men det ble 4rde plass til slutt. Vinner ble Glen Kirk fra Canada, og jeg syntes han var en rettferdig vinner.

Samme person møtte jeg i semifinalen i kumite. Han er alle tiders mestvinnende Soke Cup deltaker, og det var vel egentlig grei skuring for ham. Han er stor, han er kjapp, og han er dyktig, og han klarte å sette meg opp for noen fine teknikker. Jeg hadde mine sjanser til å svare, og klarte å ryste ham ganske kraftig ene gangen (det ga en viss tilfredsstillese å se at han ikke likte å bli truffet så godt:) Han fikk dog inn tre teknikker til slutt, og dermed var det over for min del. Men, jeg fikk en liten åpenbaring mens jeg gikk der, så neste gang tror jeg han må slite litt mer:) I finalen var Glenn overlegen, så han vant som han ville denne klassen og, og ble og kåret til mesterskapets beste utøver.

Så alt i alt, det ble en 3dje og en 4rde plass for meg, hvilket jeg absolutt ikke kan si meg missfornøyd med.

Ellers fikk jeg og trent relativt bra i Kumamoto. Trente bl.a. med Mich German i Hombu dojo noen dager før Soke Cup (Mitch traff jeg første gang 15 år siden, er Shihan og meget dyktig innen kumite. Han vant svartbelte-klassen i årets Soke Cup, som han gjorde i 1995, og har er tidligere Canadisk landslagstrener mm.)  Han hadde en svært lærerik trening mhp taktikk og strategi for kamp, og noen interessante øvelser verdt å kopiere.

Det var og trening med Soke Sensei og diverse andre i en egen klinikk før turneringen. Her fikk jeg trent med både Sensei Taneda, 7nde dan (fra Canada), Sensei Noonan 6te dan (fra Australia) og Shihan Waterfield 4de dan (fra Japan/Canada), i tillegg til Soke Sensei. Hver gikk i gjennom forskjellige emner. Kvaliteten på dette syntes jeg var meget høy. Personlig hadde jeg bla meget igjen av hva Sensei Chris Taneda hadde å lære fra seg, for det gikk også en del på psyke, men også hva annet som ble instruert var lærerikt og nyttig.

Etter Soke Cup fikk jeg trent om morgenene i Hombu dojo med Soke Sensei. Treningene startet 6:30 og varte ca 2 timer. Som vanlig var dette svært så matnyttige treninger. På grunn av varmen og luftfuktigheten var det ikke treninger med høyest puls, men det ble fokusert på teknikk og på hvordan oppnå styrke i teknikker og stillinger. Eksempelvis likheter mellom karate og kendo var også noe Soke Sensei tok frem som et element på en av treningene. Alt i alt, trening som en kan ta med seg hjem igjen og jobbe med.

Det var og inspirerende å se Soke Sensei i aksjon, både i oppvisning og på trening.  Han kunne gjerne komme en time før alle andre om morgenene i Hombu dojo for egentrening.  Var også med Soke Sensei til onsen (varm kilde) en kveld, og selv om han fyller 60 i Desember, har han kropp til en langt yngre.  Det er tydelig at karatetrening kan være svært bra for både form og helse.

K o n k l u s j o n

En vellykket tur for min del. Jeg fikk sosialisert, trent, konkurrert, blitt inspirert. Jeg fikk noen øyeåpnere, og jeg har lært. Skal en først bruke penger i ferien, er dette definitivt en grei måte å gjøre det på:)

Comments are closed.